Ranheim skapte bare to sjanser, og Start virket solide defensivt. Slik de forsåvidt også gjorde mot Åsane. Men nå spilte Ranheim sin tredje kamp på seks dager der Start spilte sin andre på ei uke. Og Åsane manglet flere sentrale, offensive spillere.
Tabellen viser at Start står uten seier etter syv kamper. Den viser også at Start har møtt samtlige lag fra plass 11 til 15. Så det er ikke sikkert de blir så mye bedre med det første. Selv om de nyopprykkede lagene forhåpentligvis falmer utover sesongen.
Kampen mot Åsane minnet vel litt om tidligere kamper denne sesongen. Det var relativt jevnt, og kunne bikket begge veier. Men Åsane var vel alt i alt best og vant fortjent. Jeg synes forsåvidt Start så ok ut defensivt, og de hadde også kortere perioder der de styrte spillet.
Men de sliter med å skape sjanser. Jeg synes påfallende ofte det er tilfeldigheter som gir Start sine største målsjaner. Mot Åsane var det en gjennombruddspasning mot en offsideplassert Grundetjern som ga Start sin største sjanser fordi Sjøkvist utnyttet at halve Åsane ventet på fløyta, mens Kolskogen, som tross alt luktet faren og tok sikring, merkverdig nok valgte å gi Sjøkvist fri bane mot mål.
Kantspillerne skaper lite på egenhånd. Det er vel primært der skoen trykker. I tillegg er det ofte usedvanlig dårlig pasningskvalitet og/eller samhandling i overgangssituasjonene. Et innlegg på hodet til Schultze er vel stort sett det nærmeste man kommer i etablert angrep. Han har rå rekkevidde i boksen, men det er nok ikke alltid det er mulig å få noe mer ut av de innleggene enn han allerede gjør.
Karadas har fått den verst tenkelige starten på sin trenerkarriere. Og Starts nye styre sover neppe godt om natten etter den ansettelsen. Men det snur fort i fotball. En god opplevelse kan frigi masse energi, og det er åpenbart en del uforløst potensial i de offensive spillerne.
Hva gjelder laguttak, ville jeg valgt Cosic fremover. Han imponerte ikke i innledningen, men var vel likevel vesentlig bedre enn alternativene har vært i det siste.