Etter kampen:
Da var det hele over, og godt er det. Denne sesongen går nok inn i historien som en av det verste i nyere tid. En god måned var nok til å redde plassen. Ser man bort fra dette blaffet, har Start kun tatt 18 poeng på 24 kamper, og sesongen ble avsluttet omtrent like svakt som den ble startet. Akkurat det kan nok vise seg å være en fordel så ingen har noen illusjoner om tingenes tilstand, og finner frem en tabell i tabellen som gir grunn til å se lyst på fremtiden.
Kongsvinger snappet den siste kvalikplassen da både Stabæk og Raufoss bukket under for presset. Personlig har jeg vanskelig for å forstå hvordan dette Kongsvinger-laget kunne ligge som nummer 8 før siste runde. Innbyrdes har de vel 7-1 på Start denne sesongen, og virker å befinne seg på milevis høyere nivå både kollektivt og individuelt. Noa Williams og Lucas Haren har virkelig vist hvor landet ligger i møte med Start, og slik sett er det litt skremmende å tenke på hvor langt Start ligger bak kvalikplassen. Samtidig hadde vel Kongsvinger rykket direkte opp om prestasjonene mot Start hadde vært representative for sesongen som helhet.
Obos-ligaen er et utstillingsvindu og en utviklingsarena. Men denne sesongen har Start i alfor stor grad prioritert spillere uten utviklingspotensial eller andrehåndsverdi. Dette innebærer at forutsetningene for å lykkes i det lange løp er svekket i løpet av sesongen.
Så har jo riktignok både Nkubiri og Strannegård fått rikelig med spilletid i løpet av sesongen, men uten at tilliten ser ut til å ha brakt dem en milimeter i riktig retning denne sesongen heller. Dashaev så derimot ut til å gå mot et gjennomgbrudd i sommer, men ble i likhet med Makosso spist som revolusjonens barn tross ganske gode prestasjoner før vrakingen.
Så Sivert Sira Hansen er vel den eneste spilleren i troppen som har høynet sin markedsverdi i løpet av sesongen, men neppe til et nivå som gjør det rasjonelt ¨å selge fra klubbens perspektiv.
Jeg tipper både Dashaev, Makosso, Thorkildsen og Sjøkvist føler seg litt urettmessig stemplet som syndebukker denne sesongen. Karadas var definitivt tvunget til å foreta seg noe. Og grepet fikk umiddalbare positive konsekvenser. Dette ødela imidlertid høstsesongen for denne kvartetten som frem til da hadde fremstått blant laget beste og mest verdifulle spillere. Hadde jeg vært blant dem, tror jeg nok jeg ville vært ganske åpen for klubbytte.
Ellers blir det jo spennende å se hva klubben gjør med leiesoldater og bosmanspillere. Fordelen med å hanke inn haugevis med spillere på lån og korte kontrakter er jo at det hele blir som et langt prøvespill. Kanskje har noen av dem vist noe på trening eller i personligheten sin som gjør at betraktes som viktige brikker fremover tross mangelfullt utløp i kamp. Men jeg tviler litt på at det blir mange som får fortsette.
Signalene tyder imidlertid på at Karadas er høyaktuell for forlengelse. Utrolig nok. Han kan selvfølgelig ha gjort en god jobb og være en utmerket trener tross elendige resultater og prestasjoner. Samtidig skulle man vel forvente at de nye eierne hadde lagt lista høyere.
Uansett hvem som trener Start i 2025 tipper jeg troppen kommer til å endres kraftig innen sesongstart, og at vi for tredje overgangsvindu på rad kommer opp mot tosifret antall signeringer. Det må nok til om klubben skal kunne kjempe om opprykk. Med tunge kandidater som Odd, LSK, Stabæk og Ålesund i tillegg til et knippe veldrevne småklubber med kraftig vind i seglene, er det nok fryktelig mye som skal gå Starts vei for at det skal bli eliteseriespill i 2026.
Men om Isah blir værende, da stiger håpet.